den gjemte sannhets herskar

langt. der borte i morket, gjennom tretopper der manelys driver, langt. der borte i all take, inn gjennom min sjel den sorte angst river, pa de mosegrodde steiner de seg viser, nar nattemorket har senket seg over, ekkoene. fra deres grufulle jamring, endelost: du kan hore, i horisonten langt vekk, skimtes den sigende skodde, horder av ild rider manelyset i flokk, ved daggry de samles ved en bortgjemt odde, den iskalde snoen, har kommet, denne gang, i evig fokk