stien

svunne tider pajotuns vei, der over hoye klipper og fjell, har merket den med stov og aske, fra dengang alders hirder, vandret pa disse kanter, her gandviks bergtroll trampet frem, i ondt og strrt et tussefolge, hvor ferdafolk fant stor en visdom, om landets skogsliv og morke sider, her pa stien som bukter seg uendelig frem, mellom berg hvor de vanskelig fremdeles, kan oynes i horisonten, sa storslatt det ma ha v?rt, og speide ut over alt dette, og a vandre sa alene og fri, en hostkveld i en kald og lett take, slik som mange for meg har opplevd, og som mange for meg ha verdsatt, men minner blir glemt av tidens gang, og lite er her som det engang var, her som ellers har blader visnet, men falt ned pa en forfallen jord, hvor drommer og liv har dodd ut, men kanskje bak en stien, eller bak en gammel busk, sitter fortsatt. hmm, og venter?, forgotten times on jotuns path, there over high cliffs and mountains, has marked it with dust and ashes, from when alders' herds wandered these grounds. here gandviks cave trolls stamped forth, in an evil and large goblin-herd, where rangers found a big wisdom, about the lands forest-life and dark sides, here on the path who creeps eternally forth, between banks where they difficult still, can be seen in the horizon, so great it must have been, to look out over all this, and to wander so alone and free, an autumn evening in cold and light mist, like many before me have experienced, and many before me have appreciated, but memories are forgotten as time passes by, and little is here that once were, here like elsewhere leaves have wizened, but fallen down on a collapsed earth, where dreams and lives have passed away, but maybe between a rock, or behind an old buch, sits still. and waiting