hunnerkongens sorgsvarte ferd over steppene

endelost du kriget pa steppene, nadelost du herjet i fjellene, du tok dine seire med storm, knuste fienden ved din hand, ah, attila!, gjor meg til din tjener, ah, attila, ta meg til din haeaer, du levde i morket, du vandret i sorg, du plyndret med sal til hest, en stolt og stridig konge, som erobret hver en borg, for sa a heise fanen til fest, attila, hunnernes konge, krigenes herre, var far, du hentet din styrke fra morke, og pa tokt med deg jeg na drar, endlessly you fought on the steppes, unmercifuly you ravaged in the montains, you took you victories with storm, cruched your enemies with your hand, oh, attila!, make me your servant, oh, attila!, take me into your army, you lived in the darkness, you wandered in greif, you plundered with steel on horse, a proud and stubborn king, which conquered each fortress, to so hoist the banner to feast, attila, king of the huns, king of warriors, our father, you gathered your strength from the darkness, and on plundering i now with you go